Om Vesleblakken av Jacob Bread Bull

Novellen Vesleblakken er Jacob Breda Bulls mest kjente verk, og kom først ut i samlingen Skisser i 1891. I 1914 ble novellen igjen gitt ut, i fjerde bind av Bulls Folkelivsromaner og Folkelivsbilleder. Vesleblakken ble i 1908 tatt med i Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, hvilket bidro til at folk fikk tilgang til den flere steder i landet. Selve fortellingen skrev Bull i kjølvannet av hendelser på prestegården i Rendalen i 1860. Bulls bror Johannes hadde pådratt seg sterk lungebetennelse, og døde senere av difteri, som de på folkemunne kalte for «Den trondhjemske halsesyke». Således er Vesleblakken en fortelling fra forfatterens oppvekst på prestegården i Øvre Rendal.

  • Barndomsfortelling
  • Basert på sanne hendelser

Handling og etterliv

I tråd med det Bull opplevde som liten, er en gutt fra Rendalen dødssyk. Han trenger legehjelp så raskt som mulig, og legen må fraktes helt fra Tynset. Det er her hesten Vesleblakken kommer inn i bildet. Dette er den raskeste og sterkeste hesten på gården, og er godt likt av barna. Guttungen Ola Jonsen Styggpåjord er den som får i oppdrag å hente legen så fort som mulig, og ta ham med til Rendalen på hesterygg. Den lange og strabasiøse ferden etter legen ender tragisk for hesten, som ikke klarer å komme seg etter reisen og dør tre dager etter å kommet tilbake til prestegården.

Etter at Vesleblakken ble eksponert for et større publikum via Lesebok for Folkeskolen, som var svært utbredt da den var pensum på mange av landets skoler, fikk den sørgmodige fortellingen leve videre. Visa «Vesleblakken» av Erling Stordahl ble en landeplage i 1955, selv om teksten avviker fra novellen på et par punkter. På Bull-museet – som var der Bull ble født og oppvokst – ligger Vesleblakken begravet, og du finner i tillegg statuer av både hesten og Ola Styggpåjord der. Det finnes også et eksemplar av Vesleblakken-statuen på Nasjonalgalleriet. Takket være slik eksponering har novellen oppnådd udødelighet, og det er ikke uvanlig å sette den opp som teaterstykke.

Vesleblakken på teater

Ulike teateraktører har gjort furore med Vesleblakken på scenen, både i Hedmark og i resten av landet. En slik rørende historie som har så mye å fortelle er perfekt å dramatisere, Vesleblakken er tross alt en dramatisk fortelling i seg selv. Da Teater Gromsbroken i samarbeid med Teater Innlandet bestemte seg for å lage en forestilling av Jacob Breda Bulls best kjente verk, reiste de landet rundt og opptrådte. Historien vekker nostalgiske følelser hos de litt eldre, som vokste opp med Lesebok for Folkeskolen, men Vesleblakken er en rørende og spennende historie også barna kan sette pris på. Den vekker et helt spekter av følelser, da den både er trist og rørende.

Et vindu til fortiden

Når en rørende og følelsesladd fortelling i tillegg er basert på en sann historie, betyr det ekstra underholdningsverdi for mange. Vesleblakken gir oss et innblikk i en hverdag fra en svunnen tid, hvor kårene var en helt annen. I dag trenger vi ikke sitte på en hesterygg i timevis for å hente en doktor som befinner seg flere mil unna, og færre av oss blir alvorlig syke i ung alder. Derfor har også de yngste godt av å lese Vesleblakken, om ikke de får sjansen til å se novellen som teaterforestilling. Det er aldri for tidlig å lære mer om hvordan livet på gård en gang var.

Fås som lydbok

Dersom du har lyst til å få et gjensyn med Vesleblakken fordi det er lenge siden sist du leste historien – eller kanskje du ønsker å presentere fortellingen for barna – er det verdt å minne om at Vesleblakken og andre fortellinger av Jacob Breda Bull nå fås som lydbok, og enkelt kan bestilles over nettet. Besøk gjerne Ark.no for mer informasjon, med mindre du har et gammelt eksemplar av Lesebok for Folkeskolen liggende.