Den 28. mars 2003 var det nøyaktig 150 år siden Rendalens store sønn Jacob Breda Bull kom til verden på prestegården i Øvre Rendal. Dagen markerte starten på flere jubileumsarrangementer i kommunen det året. En ivrig komité snekret sammen et spennende og omfattende program, og på selve bursdagen ble det arrangert blant annet sang av elever fra Berger skole.
I kommunehuset ble det holdt en egen Bull-utstilling som ga besøkende et rikere innblikk i Jacob Breda Bulls liv, og forklarte mer om hvem mannen var. At mannen som satte Rendalen på kartet mer enn noen andre har gjort fikk en slik storslått markering, var det flere i kommunen som var enig om at absolutt var på sin plass.
Fra fødselsdagen i mars og ut året
Feiringen av Bulls jubileum var langt ifra over etter 150-års dagen, og sommeren året 2003 dukket det opp flere relaterte begivenheter. I tråd med tradisjonen var det utflytterdager i juni, og såkalte Bull-spill i juli. Til ære for den udødelige Bull ble det holdt ytterligere en forestilling skrevet av Birger Mistereggen og Gunhild Kværness spesielt til jubileet, i håp om å favne flest mulig.
Kjente artister fra Rendalen som Oline Sofie Bakkom Hardelin, Guren Hagen og Ole Ivars-vokalist Tore Halvorsen var også med og opptrådte. Foruten artist-opptredener kan vi nevne olabil-løp, sykkelritt og utflukt til Bulls eget jaktparadis, Mistertjønna. I anledning Jacob Breda Bull passet det også fint med et litteraturseminar på Hanestad gård. Bull-jubileet bestod altså av litt av hvert for enhver smak.
Med prestegården i sentrum
Mye av det som skjedde i forbindelse med arrangementet, fant sted på prestegården hvor Bull ble født og bodde til han var 16. Her kunne arrangører vise fram klenodier og eiendeler tilhørende Jacob og familien, med håp om at enda flere skulle få øynene opp for Bull-museet. Riktignok har Bull aldri trengt noen presentasjon for rendølinger, men det skadet ikke med flere besøkende fra utenbygds.
Da Bull døde i 1930, ble han i en Oslo-avis beskrevet som «faren til dikter Olav Bull», som om det var det han var kjent for. En rendøling ville neppe beskrevet Jacob Breda Bull slik, da han var et varemerke for bygda den gangen også. I det minste ble jubileumsforestillingen «En Skjænk til Gjengjæld» fremført på Det Norske Teatret for å markere slutten på jubileumsåret.
Satte Rendalen på kartet
Jacob Bull var svært allsidig som skribent. Der sønnen husket best for sin lyrikk, ga Jacob ut mellom 60 og 70 litterære verker bestående av novellesamlinger, romaner, historiske verk og biografier – i tillegg til poesi. Særlig er det verkene som dreier seg rundt Rendalen og omegn han har blitt hyllet mest for, både blant sambygdinger og kritikerkorps rundt om i landet.
En markering av mannens liv og virke hører naturlig nok derfor best hjemme i Rendalen, og for en allsidig forfatter passet det fint med en mangfoldig feiring med mye forskjellig på programmet. I kommunen har innbyggerne et eie-forhold til mannen som satte hjemstedet deres på kartet, og som gjennom historiene sine ga Rendalen en identitet den neppe ville hatt ellers.
Ville begraves hjemme
På Bulls tid var ikke Rendalen én kommune slik den er i dag, men var delt i Ytre og Øvre Rendal. Da han enda levde uttrykte han et ønske om å en dag bli begravet i hjemkommunen, og ville at barndomshjemmet skulle bli museum. Øvre Rendal kommune var ikke i stand til å etterkomme ønsket, og graven til han og kona finnes utenfor Ytre Rendal kirke.
Arven etter Bull
Nå som prestegården i Øvre Rendalen er et godt drevet og hyppig besøkt museum, og Bulls grav befinner seg i ytre del av det som i dag er én og samme kommune, skal vi ikke se bort ifra at Rendalens store sønn uten å vite det gjorde hele Rendalen mer sammensveiset. Et godt ettermæle etter 150 år og vel så det, har han uansett.