Alt om Jacob Breda Bull

Jacob Breda Bull var en svært allsidig forfatter fra Rendalen, mest kjent for å ha beskrevet livet i dalen i sine litterære verker. Særlig er han berømt for verker som Glomdalsbruden, Østerdalskongen og Vesleblakken. Alle disse er folkelivsskildringer fra Rendalen, men dette var langt ifra det eneste Bull skrev om. Han grunnla aviser som Folkebladet og Dagen, i tillegg til det mer humoristiske bladet Krydseren. Bull drev også med lyrisk diktning, og ga ut flere dikt med patriotisk innhold. Forfatterskapet hans er nokså omfattende, og blant utgivelsene hans finner vi også forkynninger om rendølingens religiøse livsanskuelse. I andre av Bulls samtidsromaner kommer synsinger om ulike tidsstrømninger fram.

  • Folkelivsskildringer
  • Lyrikk
  • Samtidsromaner

Liv og virke

Jacob Breda Bull ble født den 28. mars 1853 på Bergset i Rendalen, hvor han også vokste opp. Prestegården hvor familien holdt til skulle senere inspirere forfatterskapet hans. Han var sønn av sogneprest Matthias Bull og Henriette Magrethe Breda. Den unge Jacob var en flittig skribent, og i 1876 ble han student med haud, som det het den gangen. Dette betydde at han hadde høvelig gode karakterer, og han begynte senere å jobbe som lærer på Nickelsens Pigeskole i Kristiania. Samme året giftet han seg med sin første hustru, Gunvor Sophie Rytterager. Etter grunnleggelsen av avisen Dagen i 1878, begynte han å jobbe som journalist.

Gunvor gikk bort i 1882, og ett år senere ble Bull gift med svenskfødte Anna Maria Augusta Bergløf. De to fikk sønnen Olaf Bull samme året, som det også skulle bli dikter av. Jacob Breda Bull døde i København i 1930, 76 år gammel. Prestegården hvor han og familien bodde er i dag Rendalen Bygdemuseum, også kjent som Bull-museet. Dette er et kulturhistorisk og biografisk museum som inneholder litt av hvert av gjenstander fra livet hans. Hvert år deler Rendalen kommune ut Vesleblakkenprisen, som har fått navnet sitt fra Bulls mest kjente verk, til individer eller grupper som har utmerket seg ved uselvisk og uegennyttig innsats.

Forfatterskap

Bull debuterte med Paa Grænsen i 1879. Av beskrivelsen av folkelivet er det novellen Vesleblakken som er mest kjent, og denne er basert på barndomsminner fra gården på Rendalen. Vesleblakken ble gitt ut i samlingen Skisser, og andre samlinger av folkelivsskildringer inkluderer «Mellem Fjeldene», «Folk fra Dalen» og «Fra Skog og Fjeld». Mange av de såkalte østerdalsfortellingene, deriblant «Hr. Samuel», «Thordis Eikaberg» og «Viddens herrer» skildrer det lokale bygdelivet. Av lyrisk diktning er det verdt å trekke fram Af Norges Frihedssaga fra 1897, som inneholder de patriotiske diktene. Flere av Bulls historiske romaner er samlet i verket Mørke Aarhundreder, og han har også forfattet skuespill som Cristian Fredrik, Norges Konge og Peder Tordenskiold.

Både hyllet og sjikanert

Bulls forfatterskap strekker seg fra beskrivelser av livet i Østerdalen, til historiske romaner og samfunnskritisk tendenslitteratur. Disse fokusområdene kommer ikke i noen spesiell rekkefølge, og det er vanskelig å se noen mønstre i Bulls kronologi. Ettersom han var mye på reisefot og støtt opplevde økonomiske bekymringer, forekom det at enkelte verker ble skrevet i full hast og høstet dårlig kritikk. Datidens litteraturanmeldere oppfattet ham som en forfatter som skrev med varierende kvalitet, mye grunnet hans tidvise hastverk. De verkene han huskes best for, folkelivsskildringene, ble dog gjerne rost opp i skyene og konsekvent solgt i veldig store opplag. Andre mindre kjente verk ble imidlertid latterliggjort av enkelte.

Religiøst livssyn

Som person verdsatte Jacob Breda Bull de etiske verdiene forankret i det gamle bondesamfunnet, og stilte seg skeptisk til deler av den nye tidens idéer om å forsømme Gud som skaper og opprettholder av naturen. Han mislikte darwinistisk tankegang, og omfavnet heller den liberalteologiske holdningen om Jesus som veiviser og en verden hvor kjærligheten står høyest. Han hadde sterk tro på menneskelig fornuft, og i eventyret Veslefrikk kommer hans spirituelle livssyn fram.